Les landslagstrenar Jarl Torske si analyse av jentelandslaga sine prestasjonar i 2011.
Redaksjonen beklagar på det sterkaste at denne artikkelen er skriven på sidemål.
Sommeren og høsten 2011 ble på mange måter en tung periode for norsk fotball – verken A-landslag herrer eller A-landslag kvinner presterte som forventet.
Resultatene var ikke i tråd med målsettingene, og elendighetsbeskrivelsen av norsk fotball ville ingen ende ta. ”Manglende ferdigheter”, ”vi organiserer oss i hjel” og ”vi er altfor lite ballbesittende” er merkelapper som ble klistret på norsk fotball. ”Vi må tenke helt nytt” er løsningen som mange har kommet opp med, hva nå enn det betyr….
Det er ikke vanskelig å være enig i at våre A-landslag har underprestert i forhold til målsettinger; kanskje spesielt på kvinnesiden med tidlig hjemreise fra VM og en vanskelig start på EM-kvaliken. I all elendighetsbeskrivelsen er det kanskje på sin plass å se litt på etterveksten på jentesiden. Jeg registrerer at det på generell basis er lite kunnskap om denne rundt omkring i Norge, også på trenersiden.
Her er resultatene for de aldersbestemte landslag på jentesiden i 2011:
J15
Norge – Sverige 1-1. Kampen vart spela i Førde
Norge – Sverige 4-2. Kampen vart spela i Førde
England – Norge 0-7
England – Norge 3-2
Det norske jentelandslaget J 15 på trening på grasbana i Eikefjorden i fjor sommar. I tvil om kva du ser? Trykk på bilete, så vert det straks mykje større.
Foto: Eikefjord Fotball
Sara Eriksen (Førde) var einaste jenta i frå Sogn og Fjordane som representerte Norge sitt J 15-landslag i denne troppen som spelte dobbeltlandskamp mot Sverige i sommar. Bilete er henta frå ei trening på kunstgrasbana i Eikefjorden.
Øyvind Nilsen på gamle trakter
J16
Nordisk mesterskap:
Frankrike – Norge 3-5
Tyskland – Norge 0-1
Island – Norge 1-1
Danmark – Norge 2-2
Dobbeltkamper Sverige:
Norge – Sverige 2-2
Norge – Sverige 4-2
EM kval 1. runde:
Slovenia – Norge 1-4
Litauen – Norge 0-11
Russland – Norge 0-2.
J17
England – Norge 1-1
England – Norge 1-3
Norge – Danmark 4-0
Norge – Danmark 2-1
J19
La Manga:
Frankrike – Norge 0-3
Skottland – Norge 2-2
USA – Norge 2-0
EM kval. runde 2:
Norge – Portugal 2-0
Norge – Kroatia 2-0
Norge England 1-0
EM sluttspill:
Tyskland – Norge 3-1
Nederland – Norge 0-3
Spania – Norge 1-5
Italia – Norge 2-3
EM finale: Tyskland – Norge 8-1
Dobbeltlandskamper Sverige:
Norge – Sverige 1-0
Norge – Sverige 0-5
EM kval 1.runde:
Bulgaria – Norge 0-9
Kroatia – Norge 1-7
Nederland – Norge 2-4
J20
Sveits – Norge 0-1
U23
La Manga:
England – Norge 1-1
Norge – Sverige 1-3
Norge – USA 2-3
Turnering i Sverige:
Sverige – Norge 2-5
USA – Norge 2-3
Privatlandskamper høst 2011
Danmark – Norge 0-6
Norge – Sverige 1-0
Totalt: 41 kamper: 28 seiere, 6 uavgjorte, 7 tap. Dette tilorientering.
De aldersbestemte landslag er definert som utviklingslag. Mange vil derfor hevde ar utvikling er viktigere enn resultater. Ja, i enkelte kamper vil det eksperimenteres både med spillere, struktur og strategi, og resultatet vil kanskje være av underordnet betydning.
Likevel ser jeg ingen motsetning i å utvikle aldersbestemte landslag og landslagsspillere og det å jakte på gode resultater. Gode prestasjoner gir seg som oftest utslag i gode resultater; og det gir oss muligheten til å hente erfaring og referanser fra topp internasjonal fotball. Det å nå sluttspill – og finaler – er derfor et viktig element i resultatoppnåelsen.
Det er derfor et viktig element i spillerutviklinga for våre aldersbestemte landslagsspillere at de høster erfaring ved å møte de beste nasjonene i viktige sluttspillkamper. Gjennom prestasjonene i høst har både vårt J16 og J19 lag vunnet sine kval.grupper og skal derfor ut i viktige kval.kamper (2.kval.runde) i mars/april 2012 forr å nå EM sluttspill sommeren 2012.
Og vårt J20 landslag er allerede kvalifisert til VM sluttspillet – som ett av fire lag fra Europa – gjennom sin sølvmedalje i EM-sluttspillet for J19 i 2011. Så oppgavene står i kø for våre aldersbestemte landslag på jentesiden i 2012 – med full uttelling kan det bli flere sluttspill.
Selv om resultatene har vært svært gode på alle alderstrinn i 2011, så er ikke det ensbetydende med at vi er best i verden – eller Europa. Men resultatene tyder på av vi må da gjøre noe riktig i Norge også når det gjelder utvikling av unge spillere!
Og da mener jeg at det f.o.f viser at det gjøres mye bra arbeid ute i klubbene – både i bredde- og toppklubbene. Det er her påvirkningen skjer, gjerne i tett samarbeid med fotballtrening i skolehverdagen. Våre aldersbestemte landslagsspillere kommer fra hele landet, og det viser bare at geografi og bosted i ungdomsåra ikke trenger å være noe hinder på veien mot landslaget, hvis treningsviljen er sterk nok og påvirkningen god nok. Jeg mener at vi i Norge har utviklet en god modell, spesielt mellom de videregående skolene og klubbene, hvor det daglig skjer mye god påvirkning på unge fotballspillere. Målet må være at vi også får større gjennomslag i ungdomsskolen, slik at gapet mellom ulike modeller for skolefritidsordning og videregående skole kan tettes igjen. Da vil vi ha en god treningsarena – i tillegg til klubbarenaen – for spillere i aldersgruppen 10-19 år.
Også de mange tiltak for våre unge spillere i krets- og regionsregi bidrar til å utvikle gode jentespillere. Her skapes blant annet en god kamparena hvor spilleren får et referansebilde på hva god kvalitet er, og som ligger over det mange av spillerne har med seg fra egen klubb. Utfordringen er å optimalisere trenings- og kamphverdagen for våre beste og mest ambisiøse unge spillere. Dette er først og fremst klubbens og klubbtreners ansvar – i tett samarbeid med spillerutviklere i krets og landslagstrenere.
Hvor gode er våre unge landslagsspillere sammenlignet med de andre gode nasjonene i Europa og verden for øvrig? Er det slik at vi oppnår resultater bare på god organisering? Og på fysikk? La det være sagt med en gang: De beste lagene vi møter er både godt trente og godt organiserte; når USA, England eller Tyskland står på den andre banehalvdelen, så vet vi at vi møter motstandere som er godt organiserte både i sitt forsvarsspill og angrepsspill, og som er godt forberedte på å spille mot Norge.
Vi bruker også en god del tid på landslagstiltakene til å få satt en struktur i laget, fordi vi har relativt få døgn sammen de gangene vi spiller internasjonale kamper. Og da snakker vi selvsagt både om offensiv og defensiv struktur, slik at spillerne skal ha noen knagger å forholde seg til. Vi jobber derfor etter en kampforberedende tråd på våre tiltak. Og vi vet at våre beste motstandere gjør det samme.
Landslagsskolen
Vi har utarbeidet en Landslagsskole for de aldersbestemte lagene på jentesiden i Norge – fra J15-J19/20. Den inneholder en plan som vi jobber systematisk etter i vår tilnærming til spillergruppen. Landslagsskolen skal bidra til å sikre at vi gjennom arbeidet med de aldersbestemte landslag på kvinnesiden kontinuerlig utvikler fremtidige A-landslagsspillere gjennom å gi dem en beredskap som gjør dem i stand til ”å vinne internasjonale mesterskap i framtida” iflg. målsettingen - som kanskje kan virke litt fjern i dag.
Vår spillestil er tuftet på ”fotballhjulet”; dvs. at det legges føringer på hvordan vi skal opptre både når vi har ballen og når motstanderen har ballen. Omstilling og valg – begge veier – ligger som en rød tråd i dette arbeidet. Hvordan opptrer vi i overgangsspillet og i etablert angrep. Og hva gjør vi når vi får overganger imot eller ligger i etablert forsvar?
I forsvarsarbeidet går det gjerne på ulike presshøyder, det går på forflytting sideveis og i lengderetning for å krympe rom. Det å lese klima – pumping – er også viktige elementer. Videre har offensiv markering og gjenvinning vært fokusområder spesielt på J19/20 og J23. I tillegg arbeider vi med individuelle arbeidsoppgaver ut ifra rolle på banen. Posisjonering og utførelse i 1F rollen er viktige læringselementer.
I angrepsspillet ser vi blant annet på forutsetninger og valg når vi vinner ballen i gunstig posisjon. Balltempo i lengderetning og bevegelser og initiativ foran ballfører er viktige ingredienser; likeledes utnytting av ”riktig” rom. Vi er opptatt av bevegelseskvalitet, vende spillet og doble på kant for å nevne noe av det vi jobber med. Orientering, valg og utførelse som 1A vektlegges også.
Ferdigheter
Det gjennomgående ordet i fotballdebatten i høst har vært ferdigheter. ”Vi må få bedre ferdigheter” har blitt gjentatt gang på gang. Og ingen er uenig i at vi skal strebe etter å bedre ferdighetene til norske landslagsspillere. Ferdigheter kan være så mangt: Fysiske, mentale og sosiale ferdigheter er viktige elementer i lagidretten fotball. Når norske spillere stadig får høre at de har for dårlige ferdigheter, er det først og fremst de individuelle og relasjonelle ferdighetene det snakkes om, gjerne også kalt taktisk/tekniske ferdigheter. Jeg har ofte som et samlebegrep kalt disse ferdighetene for ”pasningskjeden”, fordi de handler om alle de momenter som er avgjørende for å få opp et godt pasningsspill:
orientering før mottak
bevegelse/initiativ
mottak/medtak
valg
utførelse/ bruk av riktig teknikk ved neste pasning
Hva med ferdighetene til de norske jentene i aldersgruppen 15-23 år?
Jeg har ved flere anledninger tidligere sagt at jeg synes vi på de aldersbestemte landslag har for få spillere som utfører dette (pasningskjeden) med god kvalitet. Jeg har sagt at både England, Frankrike og Tyskland har hatt flere spillere med den type ferdigheter enn vi har hatt.
Nå er det ikke slik at dette nødvendigvis endres i løpet av ett fotballår med gode resultater for våre lag, men jeg er trygg på at vi ser en positiv tendens. Fortsatt er Tyskland i førersetet på de eldste aldersbestemte lag, men vi har vært på høyde med, og kanskje litt bedre, enn England og Frankrike i år. Ikke bare slo vi EM-finalistene fra 2010 i fjorårssesongen, men vi har fått fram en generasjon spillere som innehar minst like gode individuelle og relasjonelle ferdigheter som spillerne hos disse to nasjonene.
Og ser vi på J15 og J16, så matcher vi Tyskland på ferdighetssiden også, og vi er bedre enn England og Frankrike. Det betyr at vi får opp stadig flere spillere med bedre ferdigheter. Det betyr igjen at vi i sterkere grad kan utnytte enda bedre en gjennombruddshissig spillestil når det er klima for det. Men det betyr også at vi blir klart dyktigere i etablert angrep, at vi har et individuelt og relasjonelt større ferdighetsrepertoar som gjør oss i stand til å skape flere gjennombrudd, sjanser – og mål – mot etablert forsvar. Og vi kan holde ballen i laget i større grad når det er naturlig. Dermed har vi utviklet vår spillestil ytterligere.
En liten anekdote fra EM sluttspillet J19 i fjor sommer:
Før den avgjørende gruppespillkampen mot Spania, uttalte Spanias trener at Spanias lag spilte etter ”Barcelona-filosofien”, dvs.at her ville vi få se et lag med veldig gode individuelle og relasjonelle ferdigheter som likte ”å spille fotball”. Norge ble beskrevet som en bra motstander med god fysikk, ikke noe utover det. Det er mulig Spania hadde ballen like mye som oss, men de skapte svært få sjanser. Vi moste dem 5-1, fordi vi hadde minst like gode individuelle og relasjonelle ferdigheter, men også fordi var mye mer direkte i vår spillestil når det var naturlig. Vi var kort og godt en klasse over Spania både i etablert angrep og i overgangsspillet. Som en UEFA-observatør sa etter kampen: ”Norway was excellent in the passing game.” Kjekt å høre.
Man skal kanskje være forsiktig med å snakke om en trend fordi om vi har hatt gode resultater i 2011. Men jeg synes at jeg ser flere jenter med stadig bedre individuelle og relasjonelle ferdigheter. Dette er jenter som har vokst opp på kunstgressbanene rundt omkring – og som gjerne har trent en god del med gutter.
Hvorfor ser vi en slik positiv utvikling? Jeg mener klart at vi ser resultater av det budskapet som har kommet fra NFF sentralt de siste årene:
Fokus på mye basistrening: Mottak/medtak, vendinger, tilslagsteknikk, smålagsspill og overtallsspill (mange berøringer og god trening i både individuelle og relasjonelle ferdigheter); rolletrening, avslutningstrening – uten kø.
Det handler kort og godt om mange ballberøringer – hver dag – hele året – i mange år. Mange av våre beste spillere er ”på sporet” etter å videreutvikle sine ferdigheter mot topp internasjonalt nivå. Måtte det bli enda flere av denne type spillere i åra som kommer.
Og det trengs skal vi henge med på seniornivå. Verden står ikke stille rundt oss. Verdens største kvinneidrett gjennomgår en rivende forvandling i mange land og på mange kontinenter. J17-finalen i VM i 2010 ble spilt mellom Japan og Sør-Korea. J20-finalen i 2010 mellom Tyskland og Nigeria. Da satt vi hjemme. I 2012 er vi med i J20 VM fordi vi er ett av fire europeiske land som er kvalifisert! Det er ikke Frankrike, England, Spania og Sverige – for å nevne noen. Og vårt J17 landslag er også i posisjon til å kunne nå både EM- og VM-sluttspill for J17.
2012 blir et spennende år!
Jarl Torske
Landslagstrener J19/J20
